Samarbeid og respekt

Det er tungt for de fleste eldre når de merker at de trenger hjelp for å mestre hverdagen.

De fleste av oss har et ønske om å klare seg sjøl, og mange har gjort det et langt liv. Overgangen til et liv hvor vi blir avhengige av andre, kan være tung. I mange tilfeller er det de pårørende som først blir klar over de gamles behov. Nettopp i denne fasen er det viktig at vi kommer i en god og konstruktiv dialog med hjelpeapparatet. De som arbeider i pleie- og omsorgssektoren har ansvar for å møte de gamle og deres pårørende på en måte som legger grunnlag for samarbeid og respekt.

Livskvalitet og forventninger

Det er et politisk ansvar å sørge for at pleietrengende eldre har et anstendig tilbud. Enten de får hjelp fra hjemmebaserte tjenester i hjemmet sitt, eller de trenger opphold på en eller annen type institusjon - for kortere eller lengre tid.

I hverdagen er det de ansatte, de gamle selv og de pårørende som må ta avgjørelser som angår den gamles liv og livskvalitet. De må avklare forventninger og hva tilbudet egentlig innebærer. De må klargjøre hvilke behov den pleietrengende har og hvem som har ansvar for hva. Egentlig dreier det seg om å bli enige om en felles plattform for det videre arbeidet. Slik at det gamle menneskets liv, de pårørendes situasjon og de ansattes arbeidsforhold blir best mulig.

Behov og ansvar

Det er de ansatte som må ta initiativet til at samarbeidet og den felles plattformen etableres. Det er de ansatte som vet hva hjelpeapparatet og institusjonen har å tilby.

Alle har rett til en skikkelig vurdering av hvilke behov de har. Derfor er det avgjørende med informative samtaler og møter den første tida for å kartlegge den gamles behov, de pårørendes forventninger og det hjelpeapparatet kan tilby. Dersom det er et gap mellom behov og tilbud, må vi forsøke å få dette opp på bordet og ned på papiret. Det er like godt å ta det med en gang, og se om det er mulig å finne løsninger. Situasjonen blir som regel ikke bedre etter at det har gått en tid. Selvfølgelig må en ta seg tid til å bli kjent med hverandre. Informasjon om rutiner og hvilke tilbud som finnes, gjør det enklere for pårørende å tenke gjennom hva de kan bidra med.

Dersom hjelpeapparatet for eksempel opplyser at de ikke har mulighet til å følge de gamle til lege eller frisør, så må de pårørende ta det ansvaret og planlegge ut fra det. Dersom institusjonen ikke kan tilby fysioterapi, mens de pårørende mener at det trengs og har henvisning fra lege, så må de ansatte og pårørende sammen finne ut hvordan dette kan gjøres. Sammen finner de helt sikkert løsninger som alle blir tilfredse med. Fleksibilitet, evne til å finne fornuftige løsninger og respekt for hverandre er avgjørende for at den gamle skal ha det godt.

Økonomi og lovverk

Pårørende er forskjellige, akkurat som de gamle er det. De fleste pårørende er opptatt av at deres gamle skal ha det best mulig, og de er også innstilt på å bidra til dette.

Hverdagen på norske institusjoner for gamle mennesker er langt fra ideell. Stram kommuneøkonomi, innebærer kutt i tilbudet til pleietrengende eldre. Pårørende reagerer på at de gamle tilbys tjenester som ikke er tilfredsstillende. Mange forsøker å gjøre noe med situasjonen gjennom engasjement og innsats for de eldre i hverdagen.

Enkelte ganger kan situasjonen oppleves så fastlåst, og tilbudet så dårlig, at pårørende bestemmer seg for å finne ut om det ikke finnes lovverk som ivaretar de gamles rettigheter. Lovene finnes, men de er ikke alltid like enkle å orientere seg i. Dersom pårørende mener at hjelpeapparatet ikke tilbyr tilfredsstillende tjenester, er det fylkeslegen/helsetilsynet som er rette klageinstans.

Til høyre lister vi opp lover og forskrifter som det kan være greit å sette seg inn i, slik at man vet hva de gamle har krav på.

"Vi er individer - uansett alder og pleiebehov"

Folderen "Informasjon til pårørende"
kan bestilles fra
Fagforbundets postavdeling på
tlf. 23 06 25 49
eller via epost
intern.postavd@fagforbundet.no.

Folderen kan også lastes ned
i PDF-format
(krever Adobe Acrobat Reader)

Lover og forskrifter

• Pasientrettighetsloven
lov av 2. juli 1999
• Lov om helsetjenesten i
kommunene
19. november 1982
• Forskrift om kvalitet i pleie-
og omsorgstjenestene
1997

Nyttige telefonnummer
og nettsteder

• Nasjonalforeningen for
folkehelsen
Demenslinjen 815 33 032
• Sosialdepartementet
kan gi nyttige tips.
• Andre departementer
• Sosial- og helsedirektoratet
• Nasjonalt formidlingssenter
i geriatri
Ulriksdal 8, 5009 Bergen
Tlf: 55 97 91 99 – Fax: 55 97 92 01
• Nasjonalt kompetansesenter
for demens
Medisinsk divisjon KGR,
Ullevål sykehus, Oslo
tlf.: 22 11 77 28
Psykiatrisk spesialisttjeneste,
Avdeling Granli 3170 Sem
tlf.: 33 34 18 00
De fleste norske kommuner har
egne nettsider. På disse finnes
informasjon om
kommunens tilbud.
På Oslo kommune sine
nettsider finnes for eksempel
informasjon om hvilke
sykehjemsplasser som til
enhver tid er ledige.