Eldre mennesker er som alle andre mennesker forskjellige; med ulike behov, erfaringer, tradisjoner, interesser og smak.

Eldre mennesker kan være mer sårbare enn andre. Sykdom, aldring og svekket helse gjør at mange eldre ikke orker så mye som tidligere. Kanskje svikter hukommelsen. Det blir verre å klare seg selv. Mange kommer seg ikke lenger ut på egen hånd, noe som vanskeliggjør både innkjøp og omgang med andre mennesker. For mange blir ensomheten overveldende dersom det sosiale nettverket ikke er tilstede.

Situasjonen gjør at selvtilliten får seg en knekk, og mange eldre kvier seg for å be om hjelp. Derfor må omgivelsene, såvel pårørende, venner og naboer som det offentlige, sørge for at nødvendige hjelpetiltak iverksettes.

Kvaliteten i samfunnet blir ofte målt opp mot hvor godt det tar vare på sine eldre. I flere år har Norge hatt eksempler på til dels store mangler innen eldreomsorgen. De verste historiene har prydet tabloidavisenes forsider og framstår som skrekkeksempler på vanskjøtsel og overgrep. Mange stiller seg spørsmålet om hvordan slike ting kan være mulig i et så rikt og velutviklet land som Norge.

Kvaliteten i eldreomsorgen i Norge varierer sterkt. Vi må tørre å ta opp de kritikkverdige forholdene. I noen kommuner er det store mangler, og både de eldre og personalet rammes hardt av nedskjæringer og sparetiltak. I andre kommuner finner vi de gode eksemplene med nytenkning og alternative løsninger. De ansatte får brukt sin kompetanse til å gi hver enkelt den omsorgen de har behov for.